NOVELLE - "Monsteret" (skrevet 28.06.2014)

Det er sent på kvelden, en vinternatt. Han kan kjenne vinterens kulde kjæle ved huden sin. Han er kald. Utrolig kald, og utrolig søvnig. Men han må ikke sovne. For all del, ikke sovne. Han er redd. Han kan høre hjertet sitt pumpe, han kan kjenne den kalde pusten sin rive i halsen. Han sitter i senga si, og ser mot døren. En hvit soveromsdør. Den med klistremerker på. Den han gjemmer seg bak. Gjemmer seg fra monsteret.

Han kan høre rop. Monsteret roper, kaster ting, knuser ting. Han kan høre skrik. En kvinne. Hans mor. Han kan høre henne gråte. Igjen og igjen skjer dette. Nesten hver natt. Hun er redd. Like redd som han selv. Om hun bare hadde kommet inn på soverommet hans. Hun kunne også ha gjemt seg i senga hans, trygt bak den hvite soveromsdøren med klistremerker på. Trygg fra monsteret.

Skrikinga stopper. Han hører ikke moren sin mer. Dette har ikke skjedd før. Gutten blir enda mer redd. Han trekker dyna godt opp, nesten så han er helt usynlig. Bare øynene kan ses over dyna. Han hører etter. Det eneste han kan høre er hjertet sitt, og pusten. Hva gjør monsteret nå? Hvorfor hører han ikke moren sin mer? Han fokuserer på døren igjen. Klistremerkene gjør han trygg.

Gutten våkner av et dunk. Han hadde sovnet. Han lovte seg selv at han ikke skulle sovne. Hvor lenge var han borte? Hva er klokken nå? Han ser ut av vinduet. Det er enda mørkt. Han sov ikke så lenge. Så kommer dunket igjen. Gutten skvetter, og fokuserer på døren. Den hvite soveromsdøren med klistremerker på. Den er der enda, han er fortsatt trygg.

Han hører monsteret gå. Hvor skal han? Gutten prøver å gjemme seg, men det er for sent. Monsteret river opp døren, så gutten får se hvordan det ser ut utenfor soverommet sitt. Det ligger ting på gulvet. Knuste ting, ødelagte ting. Det ligger ting over alt, men det er ikke det gutten ser på. Der ligger moren hans, urørlig. Hun puster ikke. Hva har monsteret gjort med henne?

Gutten ser på monsteret med tårer i øyene. Han kan lukte den ekle lukten av det moren en gang kalte voksenbrus. Han kan se at monsteret har drukket. Monsteret sjangler mot gutten, roper ting. Han er sur. Kanskje lei seg og. Gutten vet ikke hvorfor. Han vil aldri skjønne hvorfor.

Monsteret er nå helt ved sengen til gutten. Han snøvler og sjangler. Han roper, og kjefter. Han er sint, gutten er redd. Monsteret tar så frem en kniv. En av de fine kjøkkenknivene moren en gang hadde brukt til å lage mat med. Denne kniven er ikke så fin mer. Den er full av blod. Gutten er livredd, men rekker ikke å reagere før monsteret knivstikker han. Først i magen, så ved hjertet.

Gutten ser på den hvite soveromsdøren sin. Den med klistremerker på. Den som skulle holde monsteret unna. Den som skulle gjøre han trygg. Så lukker han øyene. Han trekker sin siste pust, og gråter sin siste tåre. Nå kan han endelig sove. Nå er han endelig trygg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anne >(^-^)<

Anne >(^-^)<

17, Løten

I guess I'm a "survivor" ;o

Kategorier

Arkiv

hits