Random shit jeg skrev en eller anna dag...

Hele livet gikk hun rundt med et falskt smil om munnen. Hele livet var ønsket hennes å gjøre andre glad, så hun selv kunne være glad, bare for en liten stund. Hele livet prøvde hun å lyve for seg selv, for å prøve å overleve. Ingen visste hvor mye hun sleit. Ingen tenkte over det. Folk trodde på fasaden hennes, smilene hennes. Folk trodde hun ikke sleit. Men sannheten var at hver eneste dag var et rent helvete for henne. Bare det å stå opp var et slit. Å gidde å dra til skolen var et slik. Å opprettholde fasaden var et slit. Det var vanskelig å lyve, å late som ingenting. Men hvorfor skulle hun fortalt folk om hvordan hun egentlighadde det? Hun hadde prøvd mange ganger, men ingen trodde henne før. Psykologen hjalp ikke. Ingenting fungerte. Ingen forsto henne. Så hvorfor skulle hun prøve? Da hun endelig trodde hun kunne stole på folk, og prøvde å forklare dem hvordan hun hadde det, så forsto dem ikke. Ingen forsto. Ingen trodde henne. Ingen hjalp henne. Hun var alene. Hun visste ikke mer hva hun skulle gjøre. Det skjedde noe nytt hele tiden, hver dag. Hun klarte ikke å takle det alene mer. Hun hadde presset seg selv helt til det sa stopp. Hun fikk nok. Det var slutt. Og en dag var hun død.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anne >(^-^)<

Anne >(^-^)<

17, Løten

I guess I'm a "survivor" ;o

Kategorier

Arkiv

hits